Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsa. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer.

Kommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsa, jf. § 8 og 9 i folkehelseloven. Miljørettet helsevern handler også om å fremme helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold.

Det er to hovedlinjer å jobbe langs innen miljørettet helsevern. Langs den ene linjen finner vi de kontroll- og tilsynsoppgavene etter folkehelseloven kap. 3 hvor den instans som ivaretar kommunens oppgaver innen miljørettet helsevern utøver tilsyn med miljøfaktorer og virksomheter.

Langs den andre linjen finner vi oppgaver knyttet til planlegging og forebygging. Disse er først og fremst beskrevet i folkehelseloven kap. 2 som planlegging, informasjon og samordning, der kommunehelsetjenesten er én av flere aktører i de kommunale plan- og beslutningsprosessene.

Oppgaver er kort fortalt:

• Miljørettet helsevern er «Arbeidstilsynet» for barn i barnehager og skoler.
• Vi behandler klagesaker om blant annet støy, lukt, støv og skadedyr.
• Vi fører tilsyn med helsemessige forhold i forskjellige virksomheter, som svømmebasseng, tatoveringsstudioer, solarier og campingplasser.
• Helsefremmende og forebyggende arbeid
• Systematisk folkehelsearbeid. Ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer på helse slik at folkehelseutfordringer og ressurser identifiseres. Disse skal inngå som grunnlag for planlegging etter plan- og bygningsloven. For å fatte gode beslutninger og utforme tiltak er det viktig at hensyn til folkehelsen og påvirkningsfaktorer vurderes.